Intervjuet: Sjølvaste Turistsjefen

Pål Knutsson Medhus signerer visittkort og epost med en tittel som enten er et tegn på stormannsgalskap, eller også en kreativ lekenhet av de sjeldne.

0

Når du mottar en epost med signaturen ”Sjølvaste Turistsjefen”, skjønner du på alle mulige måter at du ikke har å gjøre med en middelhavsfarer. Så er han da heller ikke som andre turistsjefer, Pål Knutsson Medhus, som har ansvaret for Geilo og turistkommunen Hol i Hallingdal.

Og la det være sagt med én gang: Sjølvaste Turistsjefen er en tittel han har gitt seg selv. Har du kjent ham i mindre enn 10 sekunder, skjønner du også at dette bare er et av mange kreative og lekne påfunn fra naturkraften Pål. Og som så mange av hans idéer virker også denne som den skal – den engasjerer og morer, og ikke minst gir den resultater som er reiselivspriser verd.

Hallingdølen

– Jeg er oppvokst på gård, forteller Pål – på klingende hallingdialekt. (Vi tør ikke engang prøve oss på gjengivelse av dialekten, så i det følgende får du bare stille om i hodet – hvis du kan.)

– Og det har preget meg hele livet, i alt jeg har gjort.

Gården Medhus i Holsbygda, som kan spores helt tilbake til 1650, var Påls barndomsparadis. Her hadde han lekekamerater i alle aldre og blant begge kjønn, og nok av tumleplass å utfolde seg på. Og det var i dette miljøet han tidlig utviklet sitt største talent: Entreprenørskapet.

– Når en er så heldig å bli født inn i ei lita bygd der alle bryr seg og engasjerer seg i hverandre, blir det fort til at man har trygge omgivelser og mange å spille på. Og det ble ganske snart til at jeg var han initiativtakeren, jeg ble vel kanskje kalt ”vesle-sjefen” av de andre ungene, humrer Pål.

– Det resulterte i at jeg da jeg var 10 år, sammen med bestekompisen min Ståle, bestemte meg for å ha et arrangement på jordet. Det skulle hete ”Gardaleikan”. Vi bygde akebakke, og bar hundrevis av liter vann opp for å ise doseringer. Vi gjorde et ganske grovt stykke arbeid for å få til et arrangement for folk rundt oss. Og det kom jo 30 av nabo-kidsa, som var med på ”Gardaleikan” i 1984. Det var mitt første arrangement, og det er et referansepunkt som jeg stadig vender tilbake til. For det handler om så mye: For det første at jeg fikk lov til å gjøre det, og at jeg hadde tilgang til ressurser. Pappa var leder av idrettslaget, så vi fikk låne stikk til slalomløypa, to walkie-talkier og til og med startnumre. Mor bakte kaker og lagde kakao, og var vertskap, så jeg hadde både vertskapet og det organisatoriske på plass under hele oppveksten. Alt dette var mulig fordi vi hadde et nettverk i denne vesle bygda.

Pål har mye å takke oppveksten for, med tanke på de rollene han har inntatt senere i livet.

– Her ble hele grunnlaget lagt for måten jeg har jobbet på. Jeg har siden dengang alltid vært med på store og små arrangementer – som arrangør, vel og merke. Jeg er jo ikke den store atleten…

Kokken

Gårdsgutten Pål valgte kokkeyrket, fra starten av. Og kanskje var det ikke så tilfeldig, når alt kommer til alt.

– Det dreier seg om det å skape. Jeg kunne vel like godt ha funnet på noe helt annet, men det å smake og skape har vært med meg hele veien. Det handler om å sette ulike ting sammen som folk skal nyte godt av. Min søster hadde en Mikke Mus kokebok – den blå. Der fant jeg De syv dvergers muffinsoppskrift, som jeg fikk fritt leide til å bake da jeg var seks år gammel. Hjemme alene fra to til ti over tre hver dag, fordi mamma og pappa var lærere… Det så absolutt ikke ut på kjøkkenet, med deig i gardinene og over alt. Beskjeden var at jeg godt kunne bake, men at jeg måtte gjøre det på en måte så folk ikke så at jeg hadde gjort det. Så jeg prøvde en gang til, og mutter’n kunne visstnok ikke se at kjøkkenet hadde vært brukt. Men det sto ferdige muffins på benken.

Det å få lov til å lykkes med noe er alltid en inspirasjon. Og i tiden før Fjordland og ferdigmat var Pål hele veien omgitt av folk som laget mat. Det endte med en kokkeutdannelse, og lærlingplass på Hallingstuene under kyndig ledelse av Frode Aga.

– Det var en fin tid. Å være kokkelærling hos Frode og Berit må ha vært en av de beste plassene å være. Jeg har mye ballast med meg fra den tiden, både kokkemessig og rent personlig.

Det ble fire år på Hallingstuene, og fremdeles føler Pål seg som en av personalet der – henter kaffe på automaten, og setter seg gjerne på bakrommet for en prat som om han fremdeles jobbet der.

Nattevakt-avløseren

Mot slutten av militærtjenesten, som Pål avtjente i sjøforsvaret hvor han blant annet var hovedtillitsvalgt, kom det en dag tikkende inn en telefaks-melding. Der sto det at Hartvig Arve Sverdrup ville ha tak i Pål Medhus.

– Det skjønte jo ikke jeg så mye av, men så ringte jeg til det som viste seg å være Gammelbua på Reine i Lofoten. Han hadde fått et tips fra en gjest om at det fantes en kokk fra Hallingstuene som het Pål – en trivelig og duganes fyr som han burde ta kontakt med.

Pål var da 21 år, og ble forelagt både det ene og det andre av fristelser – blant annet en månedslønn som langt overgitt den slunkne lønningsposen han fikk hver 14. dag i sjøforsvaret. Så han slo til, dimmet en måned før tiden og dro nordover.

– Så jeg havnet på Reine i Lofoten i to år, som kjøkkensjef på Gammelbua. Det var en tid fylt med ekstremt mye jobb. Jeg var helt alene, og det andre året ble jeg egentlig kjei og lei. Det endte med at jeg bestemte meg for at jeg aldri skulle være kokk igjen da jeg reiste.

Pål dro hjem igjen, til Hallingdal. Og hva gjør man så? Åpner avisen Hallingdølen, selvsagt. Og leser stillingsannonsene. Han søkte og fikk jobb som nattevakt-avløser på Bardøla Høyfjellshotell, et lite engasjement som senere utviklet seg videre via kursvert til aktivitetsansvarlig på hotellet.

– Her ble jeg etter hvert engasjert i å utvikle både uttrykk, form, innhold og språk i kommunikasjonen, blant annet gjennom utviklingen av de første nettsidene til Bardøla. Jeg har alltid vært opptatt av identitet og autensitet – jeg mener, det var en grunn til at jeg kalte mitt første arrangement for Gardaleikan og ikke Mini-OL.

Embrik Kørfesett

Så kom en tid da man så behovet for å samordne ulike aktiviteter i bygda, og i 2001 ble Pål hyret inn som kreativ leder i det nystartede selskapet Geilo Aktiv.

– Som var en fusjon mellom alle aktivitetsleverandører – 53 eiere og et massivt kaos rundt eierstrukturen. Så jeg satte Geilo Aktiv i system, og var der i halvannet år før rastløsheten fiket til meg for alvor. Trangen til å skape noe ble sterkere enn det å skulle være en ordinær medarbeider som skulle sitte og se på et Excel-ark. Jeg fikk jo ikke lenger lov til å være ute og stå i midten.

Pål hoppet av Geilo Aktiv i 2002, og gikk over til noe helt annet.

– Jeg begynte å rangle rundt om på bygdas premisser og skapte mitt eget levebrød av Embrik Kørfesett, som jeg levde av i to år. Embrik er et alter ego, type Oluf på Halling, som skaptes på Bardøla i 1998. Jeg hadde ham faktisk med meg helt til for et par år siden, og har gjort nesten 600 jobber med ham – til og med på Latter i Oslo, selv om jeg ikke vil våge å kalle meg stand up-komiker. Det finnes alt for mange av landets beste stand-up komikere i min omgangskrets, og jeg har stor repsekt for den yrkestittelen.

Det var to fantastiske år, og moro så lenge det varte. Og ikke minst nyttig, det å leve av å formidle for å overleve.

– Embrik-årene var for meg noe av det aller viktigste jeg har gjort, og jeg bruker nok mye av lærdommen derfra i jobben min i dag.

EMBRIK: Pål Knutsson Medhus har gjort nesten 600 jobber som sitt humoristiske alter ego, Embrik Kørfesett. Her i Gamlestugu. (Foto: Sigmund Krøvel Velle)

EMBRIK: Pål Knutsson Medhus har gjort nesten 600 jobber som sitt humoristiske alter ego, Embrik Kørfesett. Her i Gamlestugu. (Foto: Sigmund Krøvel Velle)

Høve Støtt

Etter å ha fartet rundt på egenhånd med Embrik i to år var det ”noen rundt ham” som fant ut at det kanskje trengtes litt struktur rundt Pål. Roger, som var direktør på Bardøla, la 100 000 kroner på bordet.

– Dette, Pål, er aksjekapital til selskapet du må stifte. Vi har lyst til å bruke deg masse – vi savner arrangøren vår, og vi savner at det finnes en struktur på ting.

Den 1. januar 2004 stiftet Pål selskapet Høve Støtt AS. Selskapet ble stiftet fordi Pål som person trengte struktur rundt seg, og skulle drive med de to tingene han var best på: Å formidle og å arrangere.

– Det første året omsatte vi en halv million på vitsefortelling og andre småarrangementer. År to steg omsetningen til 1,2 millioner, og år tre var den 3,6. Deretter ble den liggende på rundt fire millioner resten av min tid i selskapet. Da var vi en arrangør av alt mulig, og det første selskapet i Norge som øko-sertifiserte bedriften vår. Ganske fort ble det også til at vi reiste rundt og holdt foredrag om Høve Støtt, og hvordan vi drev selskapet. Etter hvert tjente vi faktisk mer penger på det enn på resten av driften.

Pål ble tilknyttet Innovasjon Norge som kursholder i opplevelsesproduksjon, og utviklet etter hvert egne kurs. Han begynte å interessere seg for bærekraftig turisme, og startet med kurs i dette – igjen gjennom Innovasjon Norge. Virksomheten i Høve Støtt ble kronet med at selskapet vant Reiselivsprisen i 2011.

Sjølvaste Turistsjefen

I 2012 fikk Pål muligheten til å bli turistsjef i Hol Kommune, og slo til på tilbudet.

– Jeg ble kommunalt ansatt, og fikk litt byråkrati i sekken. Men etter et år – som var planen fra begynnelsen av – ble jeg ansatt i Visit Geilo, som er et privateid selskap.

Pål ga seg selv den fantastiske tittelen Sjølvaste Turistsjefen, og siden dengang har alt bare pekt oppover for Geilo. Den nye given i bygda er påfallende, med en utbyggings- og utviklingstakt som mange har ventet lenge på. Og med et plussresultat i 2015 på 200 000 kroner er det mange norske destinasjonsselskaper som ser til Geilo for å lære hvordan ting skal gjøres.

Med en medlemsmasse som har vokst fra 147 bedrifter i 2014 til dagens 221, er det tydelig at Visit Geilo har klart å samle bygdas gode krefter om å jobbe for ett og samme mål: Å fremme den bærekraftige turismen. Og i sentrum for veksten og samholdet står én mann som en påla:

– Sjølvaste Turistsjefen!

Fakta
Pål Knutsson Medhus
Tittel: Sjølvaste Turistsjefen på Geilo og i reiselivskommunen Hol, Visit Geilo AS
Alder: 42
Sivilstand: Gift med Tove, to barn på 4 og 7
Født og oppvokst: På garden Medhus i Holsbygda
Bosted: Fremdeles på gården Medhus i Holsbygda
Utdannelse: Vokst opp på gård – ”en utrolig viktig utdannelse for meg.” Utdannet kokk, fagbrev hos Frode Aga i OL-året 1994. Ellers diverse diplomer og sertifikater innen opplevelsesøkonomi
CV: Militæret, hadde et fantastisk år som hovedtillitsvalgt for sjøforsvaret. Gitartekniker/lystekniker/roadie/sjåfør for Hellbillies. Kjøkkensjef på fiskerestauranten Gammelbua i Reine i Lofoten i to år. Kursvert/nattevakt på Bardøla Høyfjellshotell, senere aktivitetsansvarlig og kreativ leder. Kreativ Leder Geilo Aktiv. Innehaver av enkeltmannsforetaket Henduge Embrik, underholdning med figuren Embrik Kørfesett ca 480 ganger på tre år. Artistkoordinator og sceneansvarlig på Wrightegården i Langesund. Eier og gründer av Høve Støtt AS (2004–2012). Turistsjef, ansatt i Hol kommune (2012–2013). Motivator/fasilitator i Pål Position (2013–). Sjølvaste Turistsjefen i Visit Geilo AS (2013–)

Del.

Om forfatteren

Sjefredaktør, REIS tom@reis.no

Kommentarer er stengt.

The travel news MAGAZINES!

  • Om Oss

    TRAVELNEWS

    Travel News er en uavhengig og kritisk formidler av informasjon og kunnskap for alle deler av reiselivet. Vi konsentrerer oss om næringslivsjournalistikk og følger betalingsstrømmene i bransjen.

    Travel News formidler stoff om reisebyråer, fly, hotell, charter og turoperatører, rederier, leiebil og alt annet som har sin naturlige plass i reisebransjen.

  • TIPS OSS

    captcha

  • Flickr-Bilder