Gårdsgutten

Nordic Choice-sjef Torgeir Silseth er oppvokst på gård. Slikt blir man jordbunden av. Det er ingen dum egenskap å ha for en som trekker i spann med Petter Stordalen.

0

Hva kalte du stedet, sa du?

– Batnfjordsøra, gjentar Torgeir Silseth.

Stedet finner trolig aldri veien til et svarkort i kategorien Geografi i Trivial Pursuit, men det var altså her – på Nordmøre, temmelig nøyaktig midtveis mellom Molde og Kristiansund – at Torgeir vokste opp på gården Silseth, som yngstemann i en søskenflokk på fem.

Det var aldri aktuelt for guttungen nederst på odelsstigen å overta gården, men bondesjelen har aldri forlatt ham. Ikke helt.

– I psykologien har du jo de to arketypene jeger og bonde. Og jeg er jo da bonde, både rent faktisk av bondeslekt og bonde i sinn og skinn. Litt rolig, litt tilbakeholden. Jeg liker å se at det gror og passer på at når du høster, så setter du av til neste års såkorn eller settepoteter – og ikke bruker opp alt. Jeg er nok ganske rotfestet, og liker å tenke meg om to ganger før jeg tar viktige avgjørelser. Sånn sett er jeg nok mer av en samler, mens Petter er en typisk jeger, mener Torgeir om rollefordelingen i toppledelsen i Nordic Choice.

Men det er et langt senere kapittel i historien om et nordisk hotelleventyr. Først skal bondesønnen esles for et liv utenfor melkefjøset. Og det er der, i denne overgangen, vi møter den unge Torgeir Silseth.

FN-tjeneste i Libanon

– Vi drev et slags familiekollektiv, der alle vi søsken jobbet på gården i ferier under oppveksten. I tillegg til gårdsdriften drev vi også drosje og ambulanse. Så snart vi kunne passe telefonen var vi inne i driften, og ble sendt på ambulansesjåfør-kurs. Og så måtte vi ta drosjelappen.

Torgeir beskriver barndommen som en fantastisk tid, men med tid og stunder måtte han – som Askeladden – søke lykken andre steder.

– Av naturlige årsaker var et aldri aktuelt for meg å overta gården, så da måtte jeg jo finne på noe annet. Og av en eller annen grunn som jeg ikke helt har funnet ut av falt valget på… kokk.

Det ble fagbrev, og deretter militærtjeneste.

– Jeg husker jeg lå på brakka i Nord-Norge et eller annet sted og syntes det var dritkjedelig. Så hørte jeg et eller annet sted at du kunne søke deg inn og få de siste tre månedene av førstegangstjenesten pluss tre måneder til i FN-tjeneste i Libanon. Jeg søkte, kom inn der og syntes det var superspennende. Men jeg orientere ikke mine foreldre om det på forhånd, og det var vel en av de få uoverensstemmelsene vi hadde. Min mor syntes det var en litt vel offensiv handling av yngstemann. Litt skummelt. Men blant det mest spennende jeg har opplevd, innrømmer Torgeir.

Inn i hotell

Etter hjemkomsten fra Libanon hadde Torgeir ingen anelse om hva han skulle gjøre, og meldte seg på Arbeidsformidlingen.

– Men så ringte Kalle Mjelva, som eide og drev Union i Geiranger – jeg husker det var i juni. Han hadde bruk for en kokk, og var litt desperat med tanke på sommeren. Så jeg satte meg på bussen inn til Geiranger, og kom igang der inne. Det var jo bare en sommerjobb, men han var og er jo en veldig fin fyr. “Jeg kan hjelpe deg gjennom vinteren, hvis du lover å komme tilbake neste sommer,” sa han. Og da ordnet han det slik at jeg fikk praksisplass på hotel Vier Jahrzeiten i Hamburg, som den gangen var et av Europas flotteste hoteller.

Torgeir reiste til Hamburg, hvor han tilbragte vinteren – og vantrivdes enormt.

– Tyskerne er jo ganske tøffe, og jeg hadde problemer med språket. På kjøkkenet hersket det en sånn gammel fransk inndeling, og jeg ble satt i fiskeavdelingen. De antok vel at jeg som nordmann kunne alt om å stelle fisk, ler han.

– De kjefta og ropte vet du, de hadde et sånt klassisk, gammeldags kjøkken hvor kjøkkensjefen eller soussjefen sto og leste opp alle bongene og skrek ut hva vi skulle lage. Det var det roping og skriking og “schnell, schnell!” – og hvis det ikke var bra, knuste de tallerknene i gulvet der de sto. Et annet eksempel var da jeg skulle ha en omvisning på hotellet med hotelldirektøren, da krevdes det at man måtte være pen i tøyet. Så moren min pakket konfirmasjonsdressen pent sammen, og sendte den med posten til guttungen. Og først da kunne jeg få omvisningen på Vier Jahrzeiten. Så det var en ordentlig skole, kan du si. Men jeg fikk faktisk lyst til å gå videre, og søkte meg til Hotellhøyskolen. Kom inn på det som het kjøkkensjeflinjen, og fikk dermed studiekompetanse slik at jeg kunne gå på høyskolen. Det ble totalt tre år i Stavanger, mens jeg hele tiden alternerte med jobb på Union i Geiranger.

Velg rett sjef!

Det var interessen for mat som trakk Torgeir inn i kokkefaget fra begynnelsen av.

– Og det er en interesse jeg har beholdt, sier han.

– Jeg hadde nok kunnet jobbe i de miljøene den gangen. Hellstrøm var igang med Bagatelle, og Continental fikk veldig status med Anden Etage. Men slik som kjøkkenet har utviklet seg, med råvarene, med skum og alt de holder på med, hadde jeg ikke hatt sjans i dag. Men å lage god mat med gode råvarer, det driver jeg med fortsatt.

Det begynte med interessen for mat, men nysgjerrigheten drev ham videre rundt i hotellkorridorene.

– I utgangspunktet trivdes jeg godt på kjøkkenet, men nygjerrigheten gjorde at jeg ville videre og prøve noe nytt. På Union gikk jeg etter hvert ut av kjøkkenet og begynte å jobbe i resepsjonen, samtidig som jeg var kursvert og litt sånn “front of house”.

Torgeir har mye å takke sin første mentor Kalle Mjelva for.

– Og det sier jeg: Velg rett sjef, altså! Jeg har vært veldig heldig der, både med Mjelva og senere. For dette å ha en sjef som ser deg og som lar deg utvikle deg, er utrolig viktig.

Fra Union til OL

Etter å ha fullført hotellhøyskolen dro Torgeir tilbake til Union og Mjelva, og tilbragte tre år som salgssjef på hotellet.

– Da hadde jeg truffet Linda i Stavanger, en søt jente fra Sørlandet som også gikk på hotellhøyskolen. Det ble jo et forhold etter hvert. Hun ble igjen i Stavanger og jobbet der, mens jeg var i Geiranger – og som vi sa, da var det jo Telenor og den gangen Braathens Safe som hadde størst utbytte av det forholdet, ler han.

– Men så kom hun etter hver opp og jobbet sammen med meg på Union. Og hadde det ikke vært for at hun hadde litt mer utferdstrang enn meg, hadde jeg sikkert vært der enda, jeg. Men hun kom borti noen som skulle bygge et hotell på Hafjell i forbindelse med OL på Lillehammer, og de hadde tenkt at et sånt hotell måtte jo ha et vertskap. Slik hadde det seg at vi fikk jobben som vertskap på Quality Hotell Hafjell.

Sammen med Linda startet han opp på Hafjell i juni 1991, og hotellet åpnet dørene 31. august samme år.

– Norge lå nede – dette var jo tiden da Kreditkassen ble nullet ut, og det var krise på krise. Vi startet hotell, og vi var unge og dumme og skjønte ikke så mye. Det var ikke mulig å få lånt noen penger, og det var dårlig likviditet i alle systemer. Men vi bare “gønna” på, vi – og vi hadde jo OL innen rekkevidde, så det var jo liksom bare å holde ut. Vi hadde fem fantastiske år der oppe, begge barna er født der oppe og vi jobbet steinhardt.

Torgeir og Petter

Samtidig med at Torgeir og Linda drev hotell på Hafjell, startet Petter Stordalen sin reise med å ta over Steen og Strøm.

– En dag fikk vi en telefon fra Harald Jakobsen, som da eide mesteparten av det som het Hotellpartners og hadde bygget seg opp til å bli en liten kjede. Beskjeden var at de skulle trekke seg litt ut. Dette hadde jo vært en hyggelig reise for dem, og Hafjell var en viktig del av den reisen. Nå var det på tide å realisere.

Linda og Torgeir flyttet inn til Oslo, og jobbet videre sammen i sentraladministrasjonen for den lille kjeden – hun som sjef for salg og franchise-delen, han som sjef for Quality-hotellene. Det skulle imidlertid ikke gå mange måneder før de fikk signaler om at kjeden hadde en kjøper.

– De nevnte ingen navn. Men jeg husker at da de beskrev denne kjøperen – det skulle vise seg at det var Christian Sveaas og Petter Stordalen – skjønte jeg straks at det var Petter. Jeg tror de brukte begrepet “turbo”, og det var jo en beskrivelse god nok, ler Torgeir.

Petter Stordalen kom synlig på banen noen måneder senere.

– Til å begynne med skulle han bare være investor, og så skulle det gamle managementet sammen med oss i det nye inn i en enorm vekst og ekspansjon. Det var litt grenseløst, og man kjøpte raskt Home Hotels Eiendom med hud og hår. Så kjøpte man InterNor, som jo var en spektakulær handling. Petter betalte over 100 millioner for det, og man trodde jo mannen var helt tullete. Men det Petter så den gangen var jo at hvis jeg skal utvikle og omstrukturere denne bransjen, må man ha systemer i bunnen. Og han så at de systemene vi hadde rakla sammen i løpet av disse årene i den lille kjeden ikke var gode nok til å tåle dette. “Så hva kan jeg få tak i?” spurte han. Svaret var InterNor, som var en stor kjede med gode systemer, call center, Nordisk Hotellpass og inhotel-card som var et state of the art lojalitets-produkt. Så strukturkapitalen han fikk tak i hos InterNor gjorde at vi kunne måke på med nye hoteller og driftskontrakter, og kjøpe opp i et enormt tempo.

ÅPENT HUS: I Nordic Choice-huset skal det være vid åpent for nye tanker og initiativ fra alle ansatte, selv om det skulle ende i en og annen bacon-blødme. (Foto: Bjørn Moholdt)

ÅPENT HUS: I Nordic Choice-huset skal det være vid åpent for nye tanker og initiativ fra alle ansatte, selv om det skulle ende i en og annen bacon-blødme. (Foto: Bjørn Moholdt)

Jeger og samler

De var på vei til å bli det teamet vi kjenner i dag, jegeren Petter Stordalen og samleren Torgeir Silseth.

– Vi hadde en kvinnelig konsernsjef frem til årtusenskiftet. Så tar Petter ut konsernsjefen, og spør meg hva jeg synes han bør gjøre. Jeg hadde noen forslag, men det viktigste var at jeg syntes han skulle gå inn som leder selv – han var jo så inne i det, og trivdes så godt med det. Han svarte noe sånt som at “ja, det kan jeg vel gjøre, men jeg har jo ikke peiling på hotell”. Så gikk det litt frem og tilbake, før han sa “ja, men bare hvis du blir med som vise-administrerende, da”. Det sa jeg ja til. Og siden den gangen har vel egentlig rollene vært ganske like.

Den ene høylydt, utadvendt og alltid i turbofart. Den andre rolig og sindig, som oftest i bakgrunnen.

– Det er nok mange som mener at det er derfor jeg har hatt denne funksjonen såpass lenge – at det er noen motsetninger mellom Petter og meg som gjør at vi fyller hverandre ut, sier Torgeir.

– Petter er faktisk veldig god til å lytte og ser problemstillingene veldig raskt, samtidig som han er rask til å se løsninger. Og det er vel ofte det som folk misforstår, det at han har dette ekstremt ekstroverte og snakker høyt og hele tiden. Mange opplever ham som en ekstrem risikotaker. Men jeg vet jo gjennom alle disse årene at det er få som er så bevisste, lager så gode opplegg og begrenser risikoen som akkurat han. Av og til hører du jo om mennesker som er i et møte der han er litt tilbakeholden. De blir de litt skuffet, for det er ikke den Petter de kjenner. De tror det skal være show og baluba hele veien.

Jegeren og samleren. Den offensive risikotageren og den jordbundne bondesønnen. Historien har vist at konstellasjonen har vært mer enn vellykket, og i dag sitter Nordic Choice med 184 hoteller i porteføljen. Og veksten bare fortsetter.

Veien videre

– Jeg tror at noen av de største utfordringene for videre vekst er å få kulturen vår, verdiene våre til å overleve den enorme veksten. For vi ønsker jo å ha en sterk kultur – vi ønsker at folk som jobber i dette systemet, selv om de jobber på ulike hoteller og i ulike posisjoner, skal ha de samme grunnverdiene i bunnen. Men det er klart jo større systemet blir og jo mindre de ser av kulturbærerne i ledelsen, jo vanskeligere blir det å beholde den kulturen. Derfor skal vi nå på turné. Vi hadde en turné i 2012, og nå skal vi altså ha en i 2016. Vi kaller det Nordic Choice Tour og ambisjonen er å samle alle medarbeiderne våre til en inspirerende dag med foredrag fra både Petter og andre interne. Og kvelden avslutter vi med en fest i god Nordic Choice-ånd. Planen er å reise rundt i Norden i nesten tre uker. Sist tror jeg det var på 12 forskjellige steder, og det blir vel omtrent det samme nå. For du vet, det er jo alle de som jobber på hotellene våre som skaper suksessen, når alt kommer til alt. Og vi skal gi dem rom og anledning til det, akkurat slik jeg selv fikk det av Kalle Mjelva og Petter, avslutter Torgeir Silseth.

Fakta
Fullt navn: Torgeir Silseth
Stilling: Administrerende direktør, Nordic Choice
Født: 23. september 1963
Fødested, oppvokst: Batnfjordsøra på Nordmøre, på gården Silseth
Utdannelse: Hotellhøyskolen i Stavanger
Sivilstand: Gift med Linda, to barn (24 og 21). Begge studerer i England, henholdsvis økonomi og litteratur.
Bosted: Asker. – Jeg har samme jobb, samme kone og samme hus – jeg er ikke veldig omskiftelig av meg… Skifter bil og hund iblant, men det er bare fordi de blir utslitt og dør.
Fritid: Går på ski, og har en schäfer på innfasing. Den fikk jeg av kona mi og Petter.
Kort CV: FN-soldat i Libanon, trainee på Four Seasons i Hamburg, salgssjef på Union Hotell i Geiranger, direktør på Quality Hotell Hafjell, driftsdirektør Choice Hotels Scandinavia, visekonsernsjef Nordic Choice Hotels, konsernsjef Nordic Choice Hotels siden 2006.

Del.

Om forfatteren

Sjefredaktør, REIS tom@reis.no

Kommentarer er stengt.

The travel news MAGAZINES!

  • Om Oss

    TRAVELNEWS

    Travel News er en uavhengig og kritisk formidler av informasjon og kunnskap for alle deler av reiselivet. Vi konsentrerer oss om næringslivsjournalistikk og følger betalingsstrømmene i bransjen.

    Travel News formidler stoff om reisebyråer, fly, hotell, charter og turoperatører, rederier, leiebil og alt annet som har sin naturlige plass i reisebransjen.

  • TIPS OSS

    captcha

  • Flickr-Bilder