Den siste «vill vest»-næringen

I en kronikk på nettstedet forskning.no omtaler doktorgrad-stipendiat Astrid Maria Cabrera reiselivet som Norges siste «vill vest»-næring. Regjeringens mål og handlinger samsvarer ikke.

0

Ifølge henne tyder det på at reiselivsnæringen er en næring ute av kontroll. Klimautslippene fra turistene i Norge har for eksempel aldri vært høyere.

Doktorgrad-stipendiat Astrid Maria Cabrera, UiT.

– Regjeringen har en visjon om at Norge skal bli et bærekraftig reisemål innen år 2030. Med regjeringen i ryggen arbeider Innovasjon Norge med «Merket for bærekraftig reisemål», som i korte trekk handler om å merke destinasjoner som arbeider etter bærekraftige prinsipper. I dag har femten norske destinasjoner fått dette merket. En av dem er Svalbard, og Lofoten er i prosessen, skriver hun, og fortsetter:

– Men hvordan kan regjeringen arbeide for at Norge skal bli en bærekraftig destinasjon og samtidig tillate nye direkte flyruter fra Asia og Amerika, eller aktører som reklamerer for at du kan fly så mye du vil i Nord- Norge i sommer på én billett?

Trenger støttespillere

Cabrera mener det ligger en stor utfordring i å trekke reiselivet i felles retning.

– Visst er reiselivet en omfattende næring. Reiselivet er alt fra mannen i gata, hoteller, restauranter, turstier, parkeringsplasser, turistoperatører, til turisten selv fra den andre siden av kloden som bruker sosiale medier som et vindu inn til norsk natur og kultur, sier hun.

– Utfordringen er å trekke alle disse partene i en felles retning som ikke går på bekostning av mennesker, miljø og klima. Da er det naturlig å se til politiske verktøy som kan styre og regulere reiselivet innenfor et rammeverk forankret i ansvarlige prinsipper.

Hun mener reiselivsnæringen mangler slike verktøy, samtidig som slike verktøy er utbredt i andre deler av norsk næringsliv.

– Vi har for eksempel en vitenskapsbasert fiskeriforvaltning som setter tak for hvor mye vi kan fiske. Av en eller annen grunn uteblir reiselivsnæringen fra en slik form for regulering som tar utgangspunkt i en tålegrense, understreker hun.

Det er ifølge henne ikke bare politikere som har en vei å gå innenfor reiselivsfeltet. Hun mener forskning som viser til besøksantall, hvem turistene er og hvor de kommer fra, er godt representert.

– Forskning som ser på planlegging og fremtidige konsekvenser av reiselivet på natur og miljø, er derimot mindre representert. Vi i forskningsmiljøene må være støttespillere i spørsmålene om hvordan vi kan lage reiselivsstrategier som tydelig bygger på hensynet til en tålegrense basert på konsekvensutredninger, sier Cabrera.

Et grunnleggende spørsmål står uansett ubesvart: Hva er tålegrensen?

Skremmende tap

Forskningen viser at reiseliv står for ti prosent av klimautslippene.

– Hva hjelper det om Norge blir et bærekraftig reisemål når vi vet at 75 prosent av turistenes utslipp kommer fra transporten til og fra reisemålet? spør Cabrera, som utdyper:

– Vi må oppskalere og hekte oss på den globale skalaen og se hva som skjer her, eller se det store bildet, om du vil.

I løpet av det siste halve året har det kommet to FN- rapporter. Ifølge Cabrera sier den ene at vi har ti år på å halvere klimautslippene.

– Den andre forteller oss om et skremmende tap av biologisk mangfold som i hovedsak skyldes stort arealbruk, men også klimautslipp. Og ja, det globale reiselivet kan ta mye av skylda for klimautslippene, forklarer hun.

Økt arealbruk sier Cabrera skyldes i hovedsak at stadig mer landjord går til matproduksjon. Samtidig går diskusjonen om utvidelse og utbygging av nye flyplasser over politikernes lepper.

– Hvor skal disse utbyggingene ta plass, og hva blir konsekvensene (annet enn økonomisk vekst, vel å merke)? spør hun.

Det store bildet

Miljøødeleggelse som konsekvens av økt arealbruk på land er skremmende, men hva med havet? spør hun videre.

– Innovasjon Norge peker på «havrommet» som avgjørende for økonomisk vekst i framtiden. Havet skal derfor ikke bare romme veldig mange aktiviteter, men også veldig mange ulike aktiviteter.

Havet skal være et område for cruisetrafikk, et område for mer fiskeri (ja, for det er ambisjoner om å femdoble fiskerinæringen), et mulig område for vindmølleutbygging og mineralutvinning. Og så må vi ikke glemme at Norge er ett av fem land som tillater sjødeponi som vi vet gir større ringvirkninger i havet.

Og sist, men ikke minst: havet skal tilby en «ro» og unike naturopplevelser for turister fra hele verden som sitter i båter og ribber i håp om å få se en hval, sier hun videre.

Cabrera mener videre at reiselivet derfor ikke kan annet enn å ses på i et helhetlig perspektiv og utvikles i tråd med andre aktiviteter i diskusjonen om miljø og klima.

– Fremover håper jeg politikerne evner å trekke paralleller i større grad enn det de har gjort hittil. Foreløpig ser akkurat det mørkt ut med en minister som oppfordrer til et skamløst konsum av kjøtt samtidig som FN problematiserer at 33 prosent av verdens landareal blant annet brukes til å fø bufe, avslutter hun.

Share.

About Author

Sjefredaktør, Travel News [email protected]

Comments are closed.