Korona-rapport fra Camilla Sylling Clausen

Hver dag fremover bringer Travel News oppdaterte korona-rapporter fra representanter for reiselivsbedrifter i Norge. I dag er turen kommet til Camilla Sylling Clausen fra Norske Alpinanlegg og Fjelldestinasjoner.

0

Er du hjemme eller p kontoret?
– Hjemmekontor. Har hatt det stort sett siden 12. mars. Nå er jeg i tillegg i smittekarantene, siden min yngste datter er koronasmittet. Det går greit med hjemmekontor, og vanligvis er jeg en del rundt ute i møter og kan også møte kolleger til fjells i alpinanleggene våre. Nå er det helt avstand og forsiktighetsprinsipper som gjelder, og heldigvis har datteren vår milde symptomer. Man får pandemien ennå nærmere og får kanskje enda mer respekt for hvor lett og raskt dette kan ramme sårbare grupper.

Hvordan har pandemien påvirket alpinanleggene og fjelldestinasjonene  så langt?
– Alpinanleggene har ikke hatt en gjest på ski siden 12. mars, bortsett fra hos våre tre sommerskisentre. Vi mistet ca 1/3 av sesongen da vi måtte stenge ned, og vi mistet noen av de kanskje viktigste ukene i sesongen rundt påske, midt i det som var en veldig god sesong.

Vi har 9 destinasjonsselskaper og 210 alpinanlegg som medlemmer, og disse er av svært variert størrelse og struktur, i tillegg til mange ulike tilknyttede næringer innen restaurant, hotell, skiskoler, skiutleie og ulike typer serverings- og handelsnæringer, så effekten slår jo litt ulikt. De aller største destinasjonene mister først og fremst all utlandstrafikk. I Trysil som er Norges største anlegg dreier det seg om 80-90% av gjestegrunnlaget som er borte, Hemsedal ca 40-50% og hos Hafjell/Kvitfjell ca 40%. Det er mye, og kan ikke dekkes av at flere nordmenn kanskje vil til fjells i vinter. Så har vi viktige, pålagte smittevernstiltak som avstand i skiheisen og i køen. Dette rammer kapasiteten generelt. I tillegg må næringen ha ekstra smittevernsutstyr, rengjøring, skiltkommunikasjon og annet som også blir en ekstra kostnad. Så ser vi hos lokale skianlegg at det potensielt kan bli flere gjester enn vanlig, da mange av innendørsaktivitetene nå er stengt. Der er det ekstra krevende å legge til rette med gode planer for å håndtere mengder av gjester på en trygg og sikker måte, kanskje med mindre ressurser.

Har dine bedrifter falt innenfor kriteriene for offentlig støtte under pandemien?
– Både ja og nei. De ideelle anleggene som ikke «har erverv til formål» fikk en egen, ganske god ordning gjennom Kulturdepartementet som kompenserte opptil 70% av bortfall av billettinntekter som i vårt tilfelle er heiskortsalg. Så har vi kompensasjonsordningen, som gir litt ulike utslag fordi den måles mot omsetning samme tid i fjor og da var det jo en del anlegg som hadde dårlige omsetningsmåneder med mye dårlig vær og snømangel. Så er det en del anlegg som faller helt utenom og som ikke kvalifiserer til kriteriene for å søke i noen av ordningene, blant annet fordi selskapet ikke har ansatte. Alpinanleggene fikk også en egen krisepakke til å dekke lovpålagte kostnader til vedlikehold, men der var også kriteriene så «strenge» at bransjen fikk ut i overkant av 10 millioner kroner, på søkte 88 millioner i en pakke på 250 millioner. Da sier tallene i seg selv at den ordningen ikke var særlig treffende.

Hvilke eventuelle andre tiltak ville ha hjulpet dine bedrifter bedre?
– Det enkleste og mest kostnadsbesparende tiltaket hadde vært om alle anleggene fikk en tilsvarende ordning som den som kom fra Kulturdepartementet til idretten, men vi ser at det kan være utfordrende for andre næringer som ville sammenlignet dette med egne ordninger. Nå jobber vi med å tilpasse den ordningen som er lagt frem slik at vi får tatt hensyn til sesongbedriftene som ikke har hatt drift siden 12. mars og således heller ikke har kunnes søke på noen støtteordninger siden april. Vi har god dialog med Næringsminister Iselin Nybø som er lydhør for vår spesielle situasjon, og vi skal ha et nytt møte tidlig i desember. Vi må få inn en såkalt «sesongfaktor» i kompenasjonsordningen og få varighet frem til sommeren. Så er det andre tiltak som den videreføringen av lav moms som nå er lagt frem som blir viktig. Vi har Europas høyeste reiselivsmoms, det må bedre frem i dialogen med myndighetene våre, hvis vi skal kunne redde stumpene. Vi har så mange fine reisemål for alpinskiturisme å by på her i Norge!

Hva er de største utfordringene for dine bedrifter under pandemien?
– Stengte grenser og utfordringer knyttet til planlegging av arbeidskraft. Karanteneregler for utenlandske ansatte og restriksjoner i gruppeantall, konferanse- og hotellmarkedet, utleiehytter og generell uvisshet knyttet til reisemønster innenlands. Gjestenes usikkerhet i forhold til å planlegge er store utfordringer for alle som driver i vår bransje, særlig hos destinasjonene. Afterski, skiskoler og skiutleie for eksempel, der det er helt umulig å vite hva man skal planlegge for akkurat nå. Så blir det spennende å se om nordmenn flest tar frem nedoverskia i vinter i mangel på en del andre aktiviteter. Det hadde vært hyggelig i hvert fall!

Når ser du for deg at situasjonen vil begynne å bedre seg for dere?
– Jeg tror vi er realister og ser at denne vinteren nok blir en krevende sesong. La oss håpe vi kan gå inn mot barmarksesongen med optimisme og starte neste vinter «as normal». Det hadde gledet meg og mange med meg, både gjester og flittige, flinke folk som har stått på og kjempet i omstilling og krevende tider siden 12. mars.

Har dine bedrifter innført endringer som vil bli værende også etter pandemien?
– Det må være rutiner og beredskapsplaner, viktigheten av tydelige kjøpsvilkår og det å se viktigheten i å ha alt «på stell». Være kreative og løsningsorienterte når man ikke har noe valg. Lære seg å være godt forberedt, uansett hvilke endringer og situasjoner som måtte komme, tror jeg mange har lært. Så er det nok mange aktører som har kommet flere skritt videre innen digitalisering enn det de ville gjort i et normalt år. Det må vi ta med som positivt.

Share.

About Author

Comments are closed.

Translate »