Innlegg: Reiseliv i skammens tidsalder

Vi er inne i skammens tidsalder. Og som alltid er det noen som må stå mens de andre springer og gjemmer seg i buskene. Nå er det reiselivets tur til å telle til hundre.

0

Av Maya Nielsen, reiselivssjef Fredrikstad & Hvaler

Flyskammen brer seg rødmende over bransjen. Det har blitt fy å markedsføre Norge lenger vekk enn over svenskegrensa. Kortreist er best, og langreist er ille. Det er merkelig at det fortsatt er helt stuerent å frakte laks til Kina. I tonnevis. I 2018 eksporterte Norge 2,5 millioner tonn laks til Østens rike. Er flyene til Kina mer klimavennlige enn de som går andre veien? Og er kinesere som spiser laks i Norge på noen måte verre enn kinesere som spiser laks i Kina? Man skulle tro at det gikk ut på ett. Rent bortsett fra at reiselivet skaper 166 000 arbeidsplasser i Norge, mens sjømatnæringen skaper 28 000.

Maya Nielsen. (Foto: Bjørn Moholdt)

Faktisk sysselsetter reiselivet flere enn sjømatnæringen, prosessindustrien og næringsmiddelindustrien til sammen.

Hva skjedde på veien? Det kan virke som om lobbyistenes tåkelegging har virket. Ved å rette speilet mot en næring som ikke er så «viktig» kan andre næringer fortsette som før.

Det samme gjelder cruisebransjen. NRK publiserte i juni en artikkel om utslipp fra cruiseskip. Artikkelen baserer seg på en rapport fra organisasjonen Transport and Environment (T&E). Når rapporten fremhever at cruiseskipene slipper ut mer svovel enn 260 millioner biler, så hopper verden på. Facebook flommer over av indignasjon, og vi har helt glemt at svovel i drivstoff til biler ble forbudt av EU for ti år siden. Sammenligningen er tabloid og medietilpasset.

Dersom vi skal klare å snu kloden i riktig retning, må vi gjøre det sammen, og ikke bruke tid på å snu speil i ene eller andre retningen.

«De andre næringene gjemmer seg bak tradisjoner, et godt etablert skinn av dresskledd seriøsitet, internasjonalt nettverk og sterke lobbygrupper.»

Selv om cruisenæringens 314 skip representerer mindre enn én prosent av verdensflåten, så investerer denne delen av skipsfarten mest i alle typer miljøvennlig teknologi og er i front innenfor utslippsreduksjoner til sjøs.

Rederiene forholder seg til de regelverk som regjeringer innfører. I disse lokalvalgtider har det blitt populært å rette skytset mot reiselivet, som cruisenæringen og angsten for overturisme. Dersom våre lokale politikere på cruisekrigsstien vil gjøre noe med forurensingen fra skipsfarten, så bør de ikke rette reder for regjering, men heller påvirke sentralt, og få på plass regler som er bra for miljøet.

Reiselivets andel av næringen både til havs og i luften settes i skammekroken. Det er et mønster. De andre næringene gjemmer seg bak tradisjoner, et godt etablert skinn av dresskledd seriøsitet, internasjonalt nettverk og sterke lobbygrupper.

Næringen er viktig for Fredrikstad. Lokalt skaper reiselivsnæringen verdier for nærmere 500 millioner årlig, og har hatt en vekst på 188 millioner de siste fem årene.

Når alt dette er sagt, så bør vi skamme oss, alle som én. Miljøutfordringene er massive og skremmende. Dersom vi skal klare å snu kloden i riktig retning, må vi gjøre det sammen, og ikke bruke tid på å snu speil i ene eller andre retningen.

Ved å gjøre det lokale reiselivet sterkt og anerkjenne betydningen av det, kan vi best forebygge den kunnskapsløsheten som gjør næringen til syndebukk for de store bukkene – som kommer trampende lydløst over brua bak oss.

Innlegget har tidligere vært publisert i Fredrikstad Blad

Share.

About Author

Sjefredaktør, Travel News [email protected]

Comments are closed.