Eventyret Brim Explorer

Agnes Árnadóttir og Espen Larsen-Hakkebo har bygget et lite maritimt eventyr med sine elektriske båter Brim og Bard. Og eventyret vekker oppmerksomhet langt ut over Norges grenser

0

Agnes Árnadóttir vokste opp i det lille tettstedet Husavik på Nord-Island, med norsk mor og islandsk far.

– Pappa og broren hans kjøpte en gammel fiskebåt i 1994, og pusset den opp. Samtidig var min bestefar i Norge ingeniør, og hadde en Colin Archer-skøyte. Han hjalp dem med å designe interiøret og var med i oppussingen, forteller hun. 

Året etter var båten klar, og de måtte finne på noe å gjøre med den. Valget falt på hvalsafari, for de visste at det var masse hval i fjorden.

– Dengang var det ingen organisert hvalsafari på Island, og politikerne syntes det var teit å tro at man kunne leve av å vise frem hval. Den skulle man bare skyte og spise. Men i 1995 hadde de 1 500 gjester på hvalsafari. Selskapet vokste fra én båt til 10 i dag, og er fremdeles i drift. I fjor sommer hadde de nærmere 75 000 passasjerer, forteller Agnes.

Fra Brussel til Tromsø
I 2008 flyttet Agnes til Norge. Dagen etter at hun kom, traff hun Espen Larsen-Hakkebo på Blindern, hvor de begge studerte og var politisk aktive i Europeisk Ungdom.

– Agnes var leder, mens jeg var generalsekretær, skyter Espen inn.

– Og vi fant ut av vi jobber veldig godt sammen, fortsetter Agnes.

BRIM-GRÜNDERNE: Agnes Árnadóttir og Espen Larsen-Hakkebo.

Hun fikk etter hvert jobb i Bellona, og flyttet til Brussel. Så fikk hun i 2016 spørsmål om hun kunne tenke seg å opprette et datterselskap av det islandske hvalsafariselskapet i Tromsø – North Sailing Norway, for å drive med hvalsafari i vintersesongen der. 

– Hvalsesongen på Island er først og fremst i sommerhalvåret, så de hadde 10 ledige båter i vinterhalvåret. To av de gamle båtene på Island var bygd om til hybrid/elektrisk, og Hurtigruten var veldig interessert i å få en av dem til Tromsø for å kunne tilby sine gjester hvalsafari eller fjordcruise drevet på elektrisitet. Det sa jeg ja til, og ikke lenge etter hadde vi TV2, Daniel Skjeldam og Frederic Hauge på den første hvalsafari-turen. 

Den første sesongen gikk bra, med fantastiske tilbakemeldinger. Men alt ble startet med et islandsk kredittkort og ingen startkapital.

– Så over jul ringte jeg Espen og spurte om han kunne tenke seg å gjøre noe annet enn å lobbe i Brussel, og hjelpe meg å få litt kontroll på ting. Og det ville han jo.

(Foto: Ljerka Kukurin)

Fra Brussel til Tromsø
De to fortsatte driften av North Sailing Norway utover i 2017. Mye gikk bra, men båtene skulle tilbake til Island for å preppes for sommersesongen.

– Vi så at med de gode tilbakemeldingene vi hadde fått og med en næring i Norge som var og fremdeles er ganske umoden, begynte vi på et business case – godkjent av styret på Island – for å bygge en helt ny båt laget for naturopplevelser på havet. Og som skulle være elektrisk.

Faren til Agnes jobbet tett med dem for å få ferdigstilt konseptet, men da det ble lagt frem for styret på Island var de ikke interessert. 

– Så i november 2017 valgte vi å si opp, sier Espen. 

De jobbet videre med businesskonseptet til Brim, som de hadde avtalefestet at de kunne ta med seg ut for å starte på egenhånd. 

– Vi gikk inn med en visjon om at vi skulle gjøre reiselivsnæringen grønnere, sier Agnes.

– Vi skulle komme med en ny standard på sightseeing-båter. Det var egentlig todelt: Både båtdesign og teknologi, og en bærekraftig tankegang som også inneholdt kvalitet på produktet. Vår ambisjon var å komme ut med noe som var langt bedre enn det som var i markedet, blant annet bisto Bellona med rådgivning på byggeprosess og det tekniske.

De har satt seg høye mål underveis, og Brim-opplevelsen skulle bli en merkevare – en attraksjon i seg selv. Men den krevde kapital.

– Så vi startet crowd-funding blant venner og familie, forteller de.

På det viset klarte de å hente 12 millioner kroner, blant annet fra faren til Agnes som solgte seg ut av North Sailing og satset på Brim sammen med Agnes og Espen. Men 12 millioner holder ikke til å bygge et nytt skip…

– Men det holdt til å få et lån på 10 millioner fra Innovasjon Norge, i tillegg til at vi fikk 6,8 millioner i støtte fra Enova. Resten fikk vi i lån fra DnB, sier Espen.

Med dette i bunnen gikk de tidlig i forhandlinger med Hurtigruten for å se om de kunne samarbeide med dem.

(Foto: Albert Bjørnerem)

Brim blir født
Det kunne de så absolutt. Hurtigruten jobber aktivt med å gjøre sin flåte mer miljøvennlig, og var veldig interessert i samarbeidspartnere som kunne gjøre helheten grønnere. 

– Støtten vi har fått av dem har vært veldig viktig for oss i oppbyggingen av konseptet, sier Espen.

De hadde nå tilstrekkelig med kapital til å bestille første båt, og Hurtigruten ønsket å ta opp båten som nå var under bygging til Svalbard.

– Men det gikk ikke, for båten vi hadde begynt å bygge var ikke laget for forholdene på Svalbard. I alle fall ikke for regelverket. Så vi sa dessverre, men vi kan vel kanskje bygge en båt til? smiler Agnes.

Det endte med at de forhandlet frem en charteravtale med Hurtigruten for båt nummer to – Bard, som sto ferdig i mai i år.

Med den første båten, Brim, seilte de rett inn i høysesongen i Tromsø. 

– Og ble tatt veldig godt imot, forteller Espen.

– Vi hadde en lansering hvor ordføreren ønsket oss velkommen til byen, med offisiell dåp og fine taler. Og nærmest over natten fikk vi en ganske stor markedsandel på hval – opp mot 40 prosent, i alle fall. 

– Men vi hadde forberedt oss godt. I tiden før båten sto ferdig hadde vi landet mange avtaler med agenter, som i et gledelig antall trodde på oss og vår idé, sier Agnes.

(Foto: Daniel Benton)

Veien videre
Allerede etter to måneders drift i Tromsø ble Brim i den internasjonale storavisen The Telegraph omtalt som en av verdens 50 beste opplevelser. Suksessen var nærmest umiddelbar, og nyheten om den elektriske båten og det lille selskapet Brim Explorer spredte seg raskt. Nå planlegger de to gründerne veien videre – flere båter skal bygges, og for hver båt som bygges lærer de noe nytt: Bare fra Brim til Bard klarte de for eksempel å kutte en hel kilometer med kabel ombord.

– Vi jobber tett med Bellona, og prøver gjennom våre samarbeidspartnere å være i front på grønn teknologi, sier Espen.

– Og til vårt bruk er det egentlig ikke teknologien som stopper oss. Vi trenger ikke store anlegg for landstrøm, for eksempel, men kan fint bruke et byggestrømsaggregat for å lade båtene. Det skjer enkelt over natten, og så går vi neste dag opp til 10 timer på strøm.

I Norge er det vedtatt at verdensarvfjordene skal være utslippsfrie innen 2026. Dette er mål de store cruiseskipene aldri vil være i nærheten av å nå innen den tid. Er det kanskje noe de to Brim-gründerne har i bakhodet?

Agnes og Espen ser på hverandre, og brister ut i latter.

– Ja, så definitivt, sier de i kor. 

– Den store drømmen vår er at vi klarer å komme i mål med å standardisere et båtkonsept som er helelektrisk. Vi må kunne balansere opplevelse med transport. Får vi til det, kan vi begynne å produsere i en helt annen skala. 

Brim Explorer er intet mindre enn et lite norsk maritimt eventyr. Og det er ingenting som tyder på at ikke eventyret vil fortsette frem til 2026 – og forbi.

Share.

About Author

Comments are closed.