Slik skal cruiseverstingene stenges ute fra norske fjorder

Hurtigrutens toppsjef Daniel Skjeldam mener cruisebransjen i altfor stor grad har fått regulere seg selv. Nå må Norge ta grep for å begrense skadene og for å sørge for et bærekraftig norsk reiseliv.

0

Han ber norske myndigheter og reiselivsbransjen sørge for langt strengere krav til cruiserederiene spesielt og skipstrafikken generelt, og presenterer en liste med åtte konkrete forslag for å få fart på arbeid med et bærekraftig reiseliv.

Større spredning

Ett av dem er totalforbud mot bruk av tungolje langs hele kysten, ikke bare sør for Stad slik reglene er i dag.

– Det er utrolig at skip som seiler langs kysten får bruke sterkt forurensende tungolje som drivstoff i 2018, sier Skjeldam til Dagbladet.

– Det gir større utslipp til luft, og det øker risikoen for katastrofale utslipp i sjøen hvis det skjer ulykker. Og når cruiserederiene sender sine megaskip med tusenvis av turister til Norge blir de møtt med jubel samtidig som vi ser at det bidrar til slitasje, utslipp og overturisme, sier han.

Skjeldam er opptatt av at tiltak skal være realistiske, og ikke påføre staten kostnader. De største tiltakene – som forbud mot tungolje – skal i størst mulig grad gjelde hele kysten og alle typer skip.

– Da vil de få langt større effekt. Skip som seiler på billig, forurensende tungolje bør nektes adgang til norske farvann, mener Skjeldam.

Han vil ha strakstiltak for å redde norskekysten og lokalsamfunnene fra ytterligere skader.

Reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, Bente Bratland Holm, er blant dem som støtter forslaget:

– Vi må bruke de virkemidlene vi har for å bidra til en større spredning av turisttrafikken samt et større fokus på de betalingsvillige segmentene, sier hun til Dagbladet.

Ifølge Daniel Skjeldam er det ikke for mange turister i Norge. De som kommer må bare spres geografisk og over flere årstider.

– Det holder ikke at man bare prater om det, men det må komme en økt vilje til å løse problemene før de vokser seg for store, sier Skjeldam.

Strengere krav

Han mener Hurtigruten har tatt noen knallharde valg for å imøtekomme egne miljømål.

– Det betyr blant annet at vi ikke buker tungolje selv på de strekningene det er tillatt. Jeg vi anslå at det koster oss godt over 100 millioner kroner i året, men det er likevel et riktig og viktig valg. Jeg tror at bærekraft er lønnsomt over tid, sier Skjeldam.

Hurtigrutesjef Daniel Skjeldam. (Foto: Bjørn Moholdt)

Stortingspolitiker og medlem av energi- og miljøkomiteen, Else-May Botten (Ap), mener Norge trenger en ny og tydelig cruisepolitikk.

– Jeg har utfordret cruisenæringen selv til å komme med innspill på hva de mener må til. De trenger å være offensive for å vise seg tilliten verdig til å få bruke fjordene og havet vårt også i framtida, mener Botten.

Hun mener tungoljen må bort og utslippene ned samtidig som bærekraftsmål settes og krav stilles.

– Slik sett er punktene fra Skjeldam svært interessante for oss å gå gjennom. Og jeg håper vi får inn flere forslag til tiltak, som kan bidra til en god samfunnskontrakt med næringen og det norske folk for framtida. Næringen selv må være offensive og skissere løsninger vi kan enes om. Vi skal stille strengere krav, og se hvordan vi kan løse infrastrukturen, sier Else-May Botten.

Slik vil Skjeldam regulere cruisetrafikken

Innføre totalforbud mot tungolje i norsk farvann.
Dagens forbud, som kun gjelder sør for Stad, må utvides til å gjelde hele norskekysten og Svalbard. Forbudet må gjelde alle skip. Skip som seiler på billig, forurensende tungolje bør nektes adgang til norske farvann. Et tungoljeforbud vil føre til betydelig reduksjon av utslipp, og begrense risikoen for utslipp til sjøen hvis det skjer en ulykke.

Innføre begrensning i antall passasjerer per sted per dag.
Cruiseskipene blir stadig større og stadig flere. Det øker belastningen både for miljø og lokalsamfunn. Et tak på hvor mange (cruise)turister som får besøke enkeltområder per dag vil sørge for at veksten ikke kommer ut av kontroll, og bedre opplevelsen for alle.

Innføre størrelsesbegrensning for cruiseskip.
Skipstrafikken i Arktis øker, samtidig som stadig flere og stadig større cruiseskip besøker Norge i stadig større og mer værutsatte deler av året. Ingen redningstjeneste kan dimensjoneres for en ulykke som involverer 3000-5000 passasjerer pluss mannskap – aller minst i så værharde områder som utenfor norskekysten og Svalbard. Størrelsesbegrensning vil redusere risikoen betydelig.

Innføre krav om gjenkjøpsavtaler og åpenhet.
Cruiseskip som vil anløpe Norge må forplikte seg til å handle en viss andel varer og tjenester lokalt. Som et minimum må cruiseskipene synliggjøre hvor mye penger de legger igjen lokalt under reisene som inkluderer norske havner. Det vil underbygge bransjens egne påstander om lokal verdiskaping.

Innføre strengere regler for å gå i land i utsatte områder.
Anløp av megaskip med 3000 til 5000 gjester vil på sikt endre og ødelegge egenart, kultur og natur. Norge må stille krav til at næringen og lokale myndigheter i fellesskap utarbeider egne retningslinjer for utsatte områder. Etter modell fra Svalbard og Antarktis må det sørges for nødvendig regulering.

Innføre egen miljøinstruks for alle skip over 10.000 bruttotonn.
Sjøfartsdirektoratets forslag om at cruiseskip i verdensarvfjordene må ha egen miljøinnstruks bør utvides til å gjelde samtlige skip over 10.000 bruttotonn i norsk farvann (inkludert Svalbard). Miljøinstruksen skal sikre at rederier og skip opererer på en så sikker og miljøvennlig måte som mulig.

Utarbeide nasjonal landstrømstrategi.
Landstrømanlegg har god effekt lokalt. Men de fleste nye cruiseskip bruker like mye energi som en norsk småby, og oppsøker ofte mindre steder der kraftnettet har begrenset kapasitet.

Satse hardere på helårsturisme.
Økt tilstrømning av store grupper utenlandske gjester sørger for økt slitasje, mer forurensning og overturisme på noen av Norges fremste reisemål. Utviklingen forsterkes av stadig flere og stadig større cruiseskip som til en stor grad hoper seg opp på de samme stedene en kort periode hver sommer. Norsk turistsatsing må i større grad innrette seg mot færre men mer betalingsvillige turister, som er villige til å betale det kvalitet koster og har mulighet til å reise året rundt.

Share.

About Author

Sjefredaktør, Travel News [email protected]

Comments are closed.