Intervjuet: Nysgjerrig på livet

Christian Ringnes var fryktelig sjenert som ung. Mange vil hevde at det meste av sjenansen har gått over nå.

0

Vi snakker om mannen som inviterte 154 damer på fest, og deretter seg selv – som eneste hane i kurven på sitt eget Grand Hotel. Det er mannen som ville hylle kvinnen med en egen skulpturpark i Ekebergskogen, og gjennomførte den skulpturelle kvinneinvasjonen i granskauen med glans – all motstand til tross.

Hvem skulle tro at Christian Ringnes egentlig er temmelig sjenert?

– Som barn og ung gutt var jeg fryktelig sjenert og hemmet av det, innrømmer han.

– Jeg var veldig interessert i jenter, men du vet – det å være sjenert gir deg jo ikke akkurat noen god mileage overfor damene. Men så kom alkoholen inn i mitt liv, og så ble jeg litt mindre sjenert. Så det var i alle fall én fordel med alkoholen…

Han hadde strengt tatt ingen ting å frykte, guttungen som vokste opp i trygge omgivelser med mor og far på Vindern i Oslo. Og etter hvert lærte han seg stadig nye triks for å takle sjenansen.

– Jeg skjønte at stort sett er det ikke så mange som bryr seg om meg, bortsett fra meg selv. Det hjalp å ha den tanken klart i hodet. I tillegg har jeg alltid vært god til å holde taler, og merket at de pene jentene var mye mer interessert i meg etter at jeg hadde holdt min første 17. mai-tale. Så jeg skjønte at det var mye upside i det. Og du vet, du kan være veldig sjenert når du snakker til seks mennesker. Men når du står på en scene med hundrevis av tilhørere, er det noe annet. Når du lykkes med det, tar du det med deg videre og lærer av det. Jeg er fremdeles sjenert, men nå har jeg det mer under kontroll.

SJENERT SJARMØR: Christian Ringnes har lært seg å håndtere sjenansen, og koste seg nylig med 154 damer på fest – som eneste hane i kurven.

SJENERT SJARMØR: Christian Ringnes har lært seg å håndtere sjenansen, og koste seg nylig med 154 damer på fest – som eneste hane i kurven.

Kullets beste
Christians far var jurist, og det lå i kortene at unge Ringnes skulle følge i hans fotspor.

– Men dette var en periode av livet hvor ikke alt nødvendigvis var så alvorlig. Man skulle jo ha det hyggelig. Og jeg tenkte at det hadde jo vært hyggelig å komme seg en tur til utlandet i stedet for å studere i Norge. Det var der det begynte. Så hadde jeg en gudfar som mente at dersom han skulle levd livet om igjen, ville han ha studert fransk. Jeg ville ikke studere fransk, men kunne jo i det minste studere på fransk. Dermed var det opp med Europakartet – vi var fire venner som lurte på hvor det var sjø foran og alper bak.

To steder pekte seg ut: Neuchatel og Lausanne.

– Lausanne hadde den beste skolen, og en venn som gikk der anbefalte den varmt. Så da ble det Lausanne, og noen fantastiske studieår der.

Christian har alltid hatt veldig god korttidshukommelse, og det var en nyttig egenskap på skolen. Resultatet var at han gikk ut av Lausanne som nummer én i sitt kull.

– Det var jo en fjær i hatten, i konkurranse med sveitsere og alle som kunne språket bedre enn meg.

– Jeg ville ikke studere fransk, men kunne jo i det minste studere på fransk. Dermed var det opp med Europakartet – vi var fire venner som lurte på hvor det var sjø foran og alper bak.

Etter Lausanne jobbet han et år i banking for selskapet Manufactures Hanover Management Trust, halve året i New York og halve året i Zürich. Men prestisjeuniversitetet Harvard lokket.

– Jeg kom inn på MBA-studiet, takket være at jeg var bestemann fra Lausanne. Men det var en annen virkelighet, et spørsmål om å overleve i to år. På Harvard var jo alle de beste fra sine respektive skoler, men jeg fant stor trøst i at de som gjorde det best etter skolen var de som befant seg i den såkalte tredje kvartilen – altså mellom 25 og 50 prosent, der det beste er 100. Og det traff jeg klokkerent!

McKinsey-konsulenten
– Det beste med en MBA fra Harvard er at du slipper å lure på om du får jobb etterpå. Tvert imot, hit kommer selskapene til skolen for å sjarmere elevene, forteller Christian Ringnes.

Selv lot han seg sjarmere av KcKinsey, kanskje verdens mest kjente og anerkjente konsulentselskap.

– Det er en fabelaktig organisasjon, jeg har aldri lært så mye i hele mitt liv som jeg gjorde der. I McKinsey er kulturen at den som har de beste argumentene, han vinner. Det finner du ikke så mange andre steder – sjefen har som regel rett, uansett. Og jeg lærte viktigheten av analytisk tilnærming, og at ting tar tid.

Christian var stasjonert i København, men i 1984 var han med på å åpne McKinsey-kontoret i Oslo.

– Den gangen var vi særlig rettet mot toppledelsen i firmaene, så jeg fikk komme nær mange flinke norske bedriftsledere. Det var veldig inspirerende, det var jo folk du ellers bare leste om i avisene.

Fra teori til praksis
Men etter hvert fikk Christian stadig mer lyst til å skape noe selv.

– I McKinsey jobbet vi jo stort sett med teori. Jeg hadde egentlig tenkt at jeg skulle inn i shipping, men så ville tilfeldighetene at jeg fikk tilbud om å gå inn i et nystartet eiendomsselskap. Det var midt i jappetiden, hvor alt gikk oppover – en veldig boom, også i eiendom. Så jeg ble ansatt i Eiendomsspar, og har vært der siden.

Eiendomsspar ble startet av Sparebanken Oslo og Akershus, som hadde med seg Fondsfinans og Bergesen som de to andre hovedeierne.

– Så fikk de tilbud om å være med på utbyggingen av Aker Brygge, og da trengte de en administrator. Jeg ble spurt, og takket ja. Men noe av det første som skjedde var at vi likevel takket nei til å være med på utbyggingen. Det sparte vi nok en milliard på, mener han.

Christian gikk løs på oppgavene med liv og lyst, og oppbrettede skjorteermer.

– Jeg husker jeg fikk beskjed om at det kostet 150.000 å rydde noen takrenner. Så jeg tok på meg joggesko, firte meg ned foran vinduene og gjorde det selv.

Det var en hyggelig tid, hvor Eiendomsspar etter hvert begynte å kjøpe ting – fusjonerte litt med noen…

– Og så gjorde jeg det første store grepet, forteller Christian.

– I 1987 solgte vi to tredeler av alt vi eide. Det var ganske dramatisk, i en tid da alle ville kjøpe eiendom. Det var lett å få solgt, med 14 prosent rente i banken og 20 prosent avkastning på eiendommene.

Salget medførte at Eiendomsspar fikk ekstremt god økonomi, mens verden gikk inn i vanskeligere tider. I 1992 gikk det over i full krise, som blant annet førte til at flere norske banker ble nasjonalisert.

– Da ble det solgt mye eiendom ut fra bankene, og vi var en ivrig kjøper. Så da vokste vi oss ganske store, med billige inngangspriser. Så gjorde vi samme greia en gang til før dot com-boblen sprakk, og kunne kjøpe igjen.

Det Eiendomsspar da kjøpte i årsskiftet 2003-04, var hotellselskapet Pandox.

Inn i hotell
Pandox ble etablert rundt 1995, og ble bygget opp ved at bankene la problemhotellene sine inn i selskapet.

– De fikk Anders Nissen til å lede selskapet, og det gjorde han på en fabelaktig måte inntil vi kjøpte det av børsen i Stockholm ni år senere, forteller Christian.

– Det var et stort løft, vi brukte over tre milliarder på det – pluss at vi lånte. Derfor måtte vi ha med oss Sundt-familien inn på eiersiden. Så vokste vi, kjøpte oss opp, og ble etter hvert et selskap med helt fantastiske hoteller i tre- og firestjerners-segmentet.

Pandox eier i dag i overkant av 100 hoteller, og driver også selv rundt 20 prosent av dem. Mange i Skandinavia, men flesteparten ligger i Belgia og Tyskland. Nylig ble det dog kjent at de overlater driften av prestisjetunge Grand Hotel i Oslo til sin største leietaker, Scandic, sammen med fire andre hoteller i Norge, to i Sverige og ett i Danmark. Ellers er kjente merkenavn som blant annet Radisson, Choice og Hilton blant Spandox’ leietakere.

– Egenkapitalen i Spandox vokste med jevnt over 19 prosent i året, og investeringen har vært ekstremt vellykket. Også for familien Sundt, selvsagt, hvor jeg sitter som rådgiver for barna etter at min venn Petter døde for noen år siden.

Eiendomsspar og familien Sundt hadde Pandox i privat eie inntil de børsnoterte selskapet i 2015.

– Det var den største børsintroduksjonen i Sverige siden Telia i 2002, så det er blitt et stort selskap. Det har vært en utrolig morsom reise, der vi hele tiden har vært med som en støttende eier for å få dette til.

Etter noteringen sitter fremdeles Eiendomsspar og Sundt-familien med 30 prosent av aksjene hver, og anerkjennes som de ledende i selskapet. Christian er også styreleder i Pandox.

OSLO-BORGEREN: Christian Ringnes er hedret for sin innsats for hovedstaden, og har i betydelig grad bidratt til å sette sitt preg på byen.

OSLO-BORGEREN: Christian Ringnes er hedret for sin innsats for hovedstaden, og har i betydelig grad bidratt til å sette sitt preg på byen.

Odde prosjekter
Christian er hovedaksjonær i Victoria Eiendom, og gjennom dette selskapet har de også majoritetsposten i Eiendomsspar – hvor Christian sitter på den stemmemessige majoriteten. Reelt sitter han på rundt en femtedel av verdiene. Han har til salt på maten, Christian Ringnes.

Eller salt til såret, vil noen hevde – etter kontroversene rundt kvinneskulpturparken i Ekeberg-skogen. Et prosjekt som Christian brukte 350 millioner av egen lomme på.

– Joda, det blåste jo litt. Men det var godt å være fast i troen der. Og det er jo ingen bombe at hvis du skal gjøre noe stort eller viktig i en by, vil det alltid være diskusjoner rundt det. Det var kanskje ikke så veldig politisk korrekt å prate om en park til Kvinnens pris, og der ertet jeg nok på meg en halvdel av verden. Og så var det jo et naturområde som var lite brukt; ville det gå på bekostning av naturverdier? Det var en helt fair diskusjon. Men hvem var det som skulle gjøre dette – en eiendomsmann? Vi vet jo hva folk mener om eiendomsmenn etter Trumps ferd mot det Hvite Hus. I tillegg er det en halvgammel, rik mann som lanserer en hyllest til Kvinnen… Det var vel mye der som ikke passet i en norsk sosialdemokratisk tankegang. Og som er bra, for all del – jeg liker den nordiske modellen.

Han har sansen for litt odde prosjekter, Christian Ringnes. Småflaskemuséet var allerede etablert, og idéen til skulpturparken på Ekeberg vokste egentlig frem etter at Eiendomsspar på 80-tallet finansierte skulpturfontenen Vannblomst (på folkemunne bare kalt Påfuglfontenen) foran Nasjonalteateret Stasjon. Senere fulgte selskapet opp med å gi bort flere skulpturer som Hansken på Christiania Torg og Tigeren på Jernbanetorget, i tillegg til åtte-ti andre skulpturer.

– Jeg ser hvordan dette kan løfte en hel bydel og gi den en helt ny karakter. Effekten kan være veldig stor, som jeg også mener den har vært på Ekeberg.

SKULPTURPARK: Det blåste frisk rundt Christian Ringnes da han donerte en skulpturpark til kvinnens ære i Ekebergskogen. Her med Oslos ordfører Fabian Stang (Foto: Ivar Kvaal)

SKULPTURPARK: Det blåste frisk rundt Christian Ringnes da han donerte en skulpturpark til kvinnens ære i Ekebergskogen. Her med Oslos ordfører Fabian Stang (Foto: Ivar Kvaal)

Nysgjerrig på livet
Et annet prosjekt som står ham nær, er gondolbanen fra Munch-muséet opp til Ekeberg-restauranten.

– Jeg tror det blir noe av, sier Christian.

– Men om det blir finansiert av meg eller andre, vet jeg ikke – det er jo ikke akkurat et prosjekt som vil kaste noe av seg. Og så vil jeg jo gjerne bygge ut Ibsen-muséet til å bli noe mer enn det er i dag…

Den engang så sjenerte guttungen retter på signaturskjerfet i halsen, og lener seg tilbake i den dype skinnstolen på det vakkert nyoppussede Grand Hotel – nok et prosjekt som bærer Christian Ringnes’ signatur.

– Det å bli eldre er i grunnen veldig bra – i alle fall frem til nå, smiler han.

– Jeg har lært, fått erfaring og er fremdeles nysgjerrig på livet. Det har jeg alltid vært. Jeg var nok et sært barn, som sprengte ting og samlet på alt mulig. Og det har jeg skjønt etter hvert, at sære personer ofte er de som lykkes. Hvis du ikke har det så lett i oppveksten, får du et desto større behov for å vise deg; du er ikke så håpløs som folk tror du er…

Fakta: Christian Ringnes

Navn: Christian Ringnes.
Tittel: Administrerende direktør i Eiendomsspar. Ofte kalt eiendomsbaron, kunstmesén… kjært barn har mange navn.
Alder: 62.
Fødested: Oslo.
Bosted: Bygdøy, Oslo.
Sivilstand: Samboende ”med en meget fantastisk kvinne, Lotte”. Tre barn og fire hunder – én til jakt, én er vakthund og to for selskapets skyld.
Utdannelse: Ex.phil. (trodde han skulle studere juss, men slik ble det ikke), siviløkonom fra Handelshøyskolen i Lausanne (HEC), MBA fra Harvard.
Fritid: Friluftsliv, med og uten ski. Rypejakt. Spiller bridge. Driver alle individuelle idretter med stor glede, men ikke så mye ferdighet. Glad i å lese bøker. Glad i å reise. Samler stort sett på alt, men mest kjent for miniatyrflasker.
CV: Startet som assistent til Norden-sjefen i Manufactures Hanover Management Trust i New York og Zürich, deretter konsulent og senere prosjektleder i McKinsey. Fra 1984 til i dag ble det Eiendomsspar og Victoria Eiendom. Styreleder i bl.a Pandox, styremedlem i bl.a Schibsted og Norges Bank Real Estate Advisory Board. Tidligere styreleder i bl.a VG, TV2, Midelfart, Bergesen d.y og Nationaltheateret.

Del.

Om forfatteren

Sjefredaktør, REIS [email protected]

Kommentarer er stengt.

The travel news MAGAZINES!

  • Om Oss

    TRAVELNEWS

    Travel News er en uavhengig og kritisk formidler av informasjon og kunnskap for alle deler av reiselivet. Vi konsentrerer oss om næringslivsjournalistikk og følger betalingsstrømmene i bransjen.

    Travel News formidler stoff om reisebyråer, fly, hotell, charter og turoperatører, rederier, leiebil og alt annet som har sin naturlige plass i reisebransjen.

  • TIPS OSS

    captcha

  • Flickr-Bilder