Veien mot målet

Rune Feltman er ikke så flink til å glede seg over å ha nådd målene. Men han er veldig flink til å glede seg til å nå dem.

0

– Ta for eksempel sommerferien, sier Rune Feltman.

– Selvsagt gleder jeg meg til sommerferie med familien, men for å være helt ærlig synes jeg nesten de to siste ukene før selve ferien er de beste! Jobbmessig bør jeg nok bli flinkere til å feire suksessene, uten å alltid ha oppmerksomheten rettet mot neste mål akkurat der og da.

Jeg har akkurat spurt Rune Feltman om å definere egne svake sider, og svaret kommer etter en lang tenkepause. Ikke fordi han ønsker å fremstå som lytefri – langt ifra, men fordi han ønsker å gi et ærlig svar, også overfor seg selv.

Rødruss blir blåruss

For Rune Feltman står ved en korsvei i livet. Han slutter som administrerende direktør for Egencia Norden, og vet ikke hvor neste stopp i arbeidskarrièren bringer ham. Det eneste han vet er at når han nå forlater Egencia-kontorene i Vika, er det trolig slutt på en 15 år lang karrière i reiselivet, samt at barna skal se mye mer til ham i en periode.

Fremtiden er uviss, altså. Men han er ingen skuggeredd pyse, mannen som vokste opp på Hosle i Bærum – og som har valgt å bosette seg med kone og fire barn i barndomsgrenda tett ved Nordmarka. Etter videregående på rødruss-skolen Eikeli (Rune var skoleflink, med gode karakterer) valgte han befalsskolen i Fredrikstad, og etter endt militær skolegang tilbragte han et år som befal på Heggelia ved Bardufoss.

– Militærtjenesten var nyttig, og ga meg et godt bilde av tverrsnittet av den norske mannlige befolkningen. Det har jeg tatt med meg videre, og hatt nytte av flere ganger senere i livet. Militærtjenesten var en fin tid, særlig når jeg ser tilbake på den i dag, men så har jeg nok sikkert fortrengt alt som ikke var like morsomt, smiler han.

Litt morsomt må det likevel ha vært også den gang, for etter endt militærtjeneste vurderte han sterkt å gå Krigsskolen.

– Når jeg først er noe, så er jeg det hundre prosent, og akkurat da var jeg militær. Jeg vurderte også NTH i Trondheim, men valget falt til slutt på Handelshøyskolen i Bergen. Det har jeg aldri angret på. Tall og økonomi har jeg alltid hatt sansen for, og jeg hadde fire fantastiske år i Bergen, hvor jeg også hadde et halvt år på utveksling i Canada.

Rødrussen Rune Feltman var blitt blåruss, og klar for sine første utfordringer i næringslivet.

MILITÆR: Det kunne endt med Krigsskolen, men Rune Feltman valgte økonomistudier fremfor det militære. (Foto: Tom Andersson)

MILITÆR: Det kunne endt med Krigsskolen, men Rune Feltman valgte økonomistudier fremfor det militære. (Foto: Tom Andersson)

Såpe og sprit

Runes første jobb var som produktsjef i Lilleborg.

– Jeg hadde først tenkt meg inn i konsulentbransjen, som alle siviløkonomer skulle den gang. Men så dukket Lilleborg opp, og det virket veldig spennende med jobb som produktsjef der. Det var et fantastisk selskap – merkevarebedriften fremfor noen. Det var på den tiden de fremdeles produserte vaskemidler selv i fabrikken på Sagene ved Akerselva, og de hadde tre kantiner: En direktørkantine, en tjenestekantine og en arbeiderkantine. Så jeg fikk på en måte med meg siste snev av den arbeidertiden, minnes han.

– Lilleborg var et veldig bra selskap, jeg lærte masse og kanskje særlig om struktur.

Men etter noen år i det Orkla-eide selskapet dukket det opp en interessant mulighet et annet sted, og i en helt annen bransje.

– I 1996 måtte Vinmonopolet dele seg som følge av EØS-avtalen. Norge kunne fortsatt ha et monopol på butikksalg av alkoholpolitiske årsaker, men det måtte åpnes opp for konkurranse på import og distribusjon av vin og brennevin. Så Vinmonopolet ble delt i to, i Arcus og Vinmonopolet. Arcus flyttet til Næringsdepartementet, og Vinmonopolet til Sosialdepartementet.

Så ble det åpnet opp for konkurranse, og det skulle skje fra én dag til en annen.

– Vi var to stykker som ble hentet inn. Vi skulle ta den gamle monopolbedriften med Norges sterkeste fagforeninger gjennom omstruktureringen, og gjøre den om til en konkurranseutsatt bedrift. Det var jo så spennende at jeg ikke kunne takke nei til en sånn mulighet.

Det ble fem år med vin og brennevin i Arcus, og Rune Feltman kom inn i dybden på alt som har å gjøre med norsk produksjon av brennevin – samt alt på vinsiden. Han reiste rundt over hele verden med en av verdens største innkjøpere, som Arcus var på den tiden.

– Det var veldig spennende, både på grunn av den faglige utfordringen og det å jobbe i et veldig regulert marked på produktsiden. Selskapet ble også privatisert i løpet av min periode der.

Men til slutt ble det tid for Rune Feltman til å prøve noe nytt.

Kilroy

– Jeg hadde hatt noen år som salgsdirektør og markedsdirektør, og hadde lyst til å gå inn i en administrerende-rolle. Så kom det et tilbud, litt sånn fra siden, fra et selskap som het Kilroy.

Med det var Rune inne i reiseverden, og han husker meget godt akkurat når det skjedde.

– Jeg fikk tilbud om jobben i august 2001, og begynte i stillingen i oktober. Det var altså rett etter nine-eleven. Jeg sa ja til jobben – ikke fordi jeg kunne noe om reisebransjen, for den hadde jeg ikke noe forhold til, men kanskje litt fordi det dreier seg om de gode sidene av livet. Litt sånn som vinbransjen, på en måte. Men først og fremst sa jeg ja fordi jeg har en merkevarebakgrunn og -tankegang, og jeg så på Kilroy som nesten det eneste reisebyrået i Norge som var en ordentlig sterk merkevare.

Da Rune Feltman tiltrådte som administrerende direktør i Kilroy, hadde selskapet rundt 70 ansatte.

– Men vi var ikke så lønnsomme som vi så ut, så vi måtte gjennom en restruktureringsprosess. Dette var rett etter bortfallet av flyprovisjoner, og så kom effekten av nine-eleven. Men så er det sånn at når du skal ta over et selskap som sliter på bunnlinjen, så er det egentlig ikke alltid en ulempe å ha en midlertidig krise på toppen: Du får bedre aksept i organisasjonen for hva som må gjøres. Først var det å gjøre noe på kostnadssiden, men du kan aldri kutte deg til suksess. Så det viktigste var å gjøre noe på inntektssiden gjennom å vri virksomheten over fra bare å selge flybilletter til også å selge andre typer produkter. Det har jo vært store endringer i reisebransjen i etterkant av nine-eleven. Du har både digitaliseringen og hvordan flyselskapene og leverandørene har forholdt seg til reisebyråer, med bortfall av provisjoner. Det gjør at hele forretningsmodellen har endret seg. Da jeg tok over, kom langt over 90 prosent av inntektene fra salg av flybilletter. Da jeg sluttet, var dette sunket til under 50 prosent – mens omsetningen var voksende. Det sier jo litt om hvordan vi fikk vridd virksomheten i Kilroy.

Etter et par år i Norge ble Rune spurt om også å ta over som administrerende i Danmark, og gjorde egentlig samme resepten der. Så sto Finland for tur, og han endte opp som administrerende i Norge, Danmark og Finland.

– I tillegg gikk jeg inn i styret i datterselskapene i Sverige og Nederland.

Via Travel

Etter sju år i Kilroy fikk Rune en henvendelse fra Via Travel, som ønsket ham som administrerende direktør for det norske selskapet.

– Det var den gang, og er fremdeles, Norges største reisebyrå. Sånn sett var det et veldig naturlig skritt for meg, og en fin og riktig timing både for meg og selskapet. Jeg sa ja høsten 2008 – så gikk Lehman Brothers konkurs, og vi fikk finanskrisen! Den hadde en stor innvirkning på forretningsreisemarkedet. På feriesiden er det mer volatilt, ting endrer seg raskt begge veier. På forretningsreisesiden er svingningene mye lengre, det dreier seg om å endre reisepolicy og adferd, sånt tar tid.

Som i Kilroy var det også i Via Travel behov for å se på en restrukturering, og igjen var Rune Feltman mannen som skulle gjennomføre den.

– Det dreide seg i alle fall om en kostnadsoptimering, først og fremst som følge av finanskrisen. Folk holdt igjen på forretningsreiser – ikke fordi man måtte i Norge, for vi klarte oss jo stort sett ganske bra. Det var mer en forsiktighetstankegang, men for oss var det da viktig å drive effektivt.

Via Travel Norge, som det het den gang Rune tok over roret, var et private equity-eid selskap.

– Da er det jo sånn at du på forhånd vet at selskapet på et tidspunkt vil få en ny eier, og det fikk vi, etter 3 år: Det dukket opp et selskap som het Expedia/Egencia.

Egencia

Rune Feltman beskriver oppkjøpet som utrolig positivt.

– Selv i Via Travel, som hadde en omsetning på åtte-ni milliarder og var Nordens største i sektoren, så vi at vi ikke var i nærheten av å ha de ressursene som skal til over tid for den teknologiske investeringen som trengs innenfor denne bransjen. I tillegg hadde vi ikke muligheten til å tilby våre løsninger til globale kunder. Mange av våre eksisterende kunder ønsket våre tjenester også utenfor Norden, uten at vi kunne levere dette. Gjennom oppkjøpet fra Egencia fikk vi tilgang til markedets beste teknologiske løsninger, og tilgang til det globale nettverket. De var jo heller ikke tilstede i Norden, så vi slapp alt som smakte av kostnads-synergier. Her var det aldri snakk om behovet for å kutte kostnader – lønnsomheten skulle komme gjennom bedre løsninger og vekst.

Transaksjonen skjedde i april 2012, og tiden etter oppkjøpet har vært preget av et omfattende prosjekt som har gått på å integrere den nordiske organisasjonen inn i den globale, og ikke minst å implementere den globale teknologien i de nordiske markedene.

– Den migrasjonen er antagelig den største som er gjort i forretningsreisebransjen worldwide. Fra den ene dagen til den andre var det mange hundre tusen reisende i Norden som fikk et nytt booking-verktøy. Men først måtte den globale løsningen tilpasses til de nordiske landene. Det har vært et kjempeprosjekt, som vi nå var endelig i mål med ved årsskiftet.

En følge av de nye teknologiske løsningene var at det gamle Via Travels omfattende franchisestruktur ikke lenger passet inn i modellen.

– Så vi hadde ikke noe annet valg enn å avslutte samarbeidet med franchisene. Dette var ikke noe vi i utgangspunktet ønsket å gjøre, men det ville blitt alt for kostbart å gjøre om på backoffice-teknologien kun for Norge og Sverige. Vi sa endelig farvel til franchisene i desember 2015.

De fleste av disse fant seg en ny franchisegiver i G-Travel, noe Rune Feltman og Egencia var vennlig innstilt til.

– Men det er klart, de ble jo også en konkurrent, selv om prosessen var ryddig og fin.

ENDRINGSVILLIG: Rune Feltman trigges av endringsprosesser, og ser gjerne at hans neste jobb blir i en sektor med behov for å tenke nytt. (Foto: Egencia)

ENDRINGSVILLIG: Rune Feltman trigges av endringsprosesser, og ser gjerne at hans neste jobb blir i en sektor med behov for å tenke nytt. (Foto: Egencia)

Ut i det blå

Det er det liten fare for at Rune Feltman blir, når han nå forlater sjefsstolen i Egencia. For om han foreløpig ikke vet hva som blir det neste skrittet i karrièren, tror han ikke det blir en ny jobb i reiselivet.

– Jeg har vært 15 år i reisebransjen, og det er et godt tidspunkt for å prøve noe annet igjen. Ikke fordi jeg ikke trives i reisebransjen, men hvis jeg skal over i en annen bransje bør det det skje nå – og ikke om fem år.

Hva det blir, vet ikke engang Rune selv. Ikke ennå. Han har vel gjort seg noen tanker, i og med at avgangen fra Egencia har vært planlagt en stund, men ingenting er besluttet.

– Jeg har jo jobbet ganske mye de siste årene, så først skal jeg ha en fire ganger akkumulert pappapermisjon, avslutter han med ettertrykk.

En bauta i norsk reiseliv skifter beite, og først når det lir mot høst får vi se hva som blir Rune Feltmans nye beitemarker.

Fakta
Navn
: Rune Feltman
Alder: 47
Stilling: Avtroppende administrerende direktør, Egencia Norden.
Utdannelse: Siviløkonom fra Handelshøyskolen i Bergen.
Sivilstand: Gift, fire barn med samme kone.
Født: Hosle i Bærum, i trygge og gode forhold. «Mine barneskolevenner er fremdeles mine beste venner i dag.»
Bosted: Hosle i Bærum, «med i alle fall seks av mine venner fra barneskolen rett i nærheten.»
Interesser: «Vel, jeg har fire relativt små barn i alderen 7-14, og det krever jo sitt. Man skal være god på logistikk, men det er veldig gøy, da! Ellers liker jeg å bevege meg, løper i marka og går mye på ski. Og jeg er et utpreget konkurransemenneske på godt og vondt, som hater å tape. Mange tror nok kanskje at jeg er en typisk Birken-deltager, men jeg går ikke Birken, jeg er alt for mye av et konkurransemenneske til det. Skal jeg delta, skal jeg være helt sikker på å gjøre det bra! Og det er jeg nok ikke i tilstrekkelig grad i forhold til å gå Birken, så da lar jeg det heller være.»
Kort CV: Befalsskole i Fredrikstad, pliktår i Nord-Norge. Handelshøyskolen i Bergen. Produktsjef i Lilleborg. Salgs- og markedsdirektør i Arcus. Administrerende direktør i Kilroy. Administrerende direktør i Via Travel, senere Egencia Norden.

 

Del.

Om forfatteren

Sjefredaktør, REIS [email protected]

Kommentarer er stengt.

The travel news MAGAZINES!

  • Om Oss

    TRAVELNEWS

    Travel News er en uavhengig og kritisk formidler av informasjon og kunnskap for alle deler av reiselivet. Vi konsentrerer oss om næringslivsjournalistikk og følger betalingsstrømmene i bransjen.

    Travel News formidler stoff om reisebyråer, fly, hotell, charter og turoperatører, rederier, leiebil og alt annet som har sin naturlige plass i reisebransjen.

  • TIPS OSS

    captcha

  • Flickr-Bilder